|
Produktnavn: |
Bensaldehyd |
|
CAS: |
100-52-7 |
|
MF: |
C7H6O |
|
MW: |
106.12 |
|
EINECS: |
202-860-4 |
|
Mol fil: |
100-52-7 mol |
|
|
|
|
Smeltepunkt |
-26 °C |
|
Kokepunkt |
179 °C |
|
tetthet |
1,044 g/cm 3 ved 20 °C (lit.) |
|
damptetthet |
3,7 (mot luft) |
|
damptrykk |
4 mm Hg (45 °C) |
|
FEMA |
2127 | BENZALDEHYD |
|
brytningsindeks |
n20/D 1.545(lit.) |
|
Fp |
145 °F |
|
lagringstemp. |
romtemp |
|
løselighet |
H2O: løselig 100 mg/ml |
|
pka |
14,90 (ved 25 ℃) |
|
form |
ryddig |
|
Lukt |
Som mandler. |
|
PH |
5,9 (1 g/l, H2O) |
|
eksplosjonsgrense |
1,4–8,5 %(V) |
|
Vannløselighet |
<0,01 g/100 ml kl 19,5 ºC |
|
FreezingPoint |
-56 ℃ |
|
Følsom |
Luftsensitiv |
|
JECFA-nummer |
22 |
|
Merck |
14.1058 |
|
BRN |
471223 |
|
Stabilitet: |
Stabil. Brennbart. Uforenlig med sterke oksidasjonsmidler, sterke syrer, reduksjonsmidler, damp. Luft-, lys- og fuktfølsom. |
|
InChIKey |
HUMNYLRZRPJDN-UHFFFAOYSA-N |
|
CAS-databasereferanse |
100-52-7 (CAS DataBase Reference) |
|
NIST kjemireferanse |
Bensaldehyd (100-52-7) |
|
EPA stoffregistersystem |
Bensaldehyd (100-52-7) |
|
Farekoder |
Xn |
|
Risikoerklæringer |
22 |
|
Sikkerhetserklæringer |
24 |
|
RIDADR |
FN 1990 9/PG 3 |
|
WGK Tyskland |
1 |
|
RTECS |
CU4375000 |
|
F |
8 |
|
Selvantennelsestemperatur |
374 °F |
|
TSCA |
Ja |
|
HS-kode |
2912 21 00 |
|
Fareklasse |
9 |
|
Pakkegruppe |
III |
|
Data om farlige stoffer |
100-52-7(data om farlige stoffer) |
|
Giftighet |
LD50 hos rotter, guinea griser (mg/kg): 1300, 1000 oralt (Jenner) |
|
Bruker |
Bensaldehyd brukes som et mellomprodukt i produksjonen av smakstilsetninger, som f.eks kanelaldehyd, kanelalkohol og amyl- og heksylkanelaldehyd for parfyme, såpe og matsmak; syntetisk penicillin, ampicillin og efedrin; og som råmateriale for ugressmiddelet Avenge. Det skjer i naturen i frøene til mandler, aprikoser, kirsebær og fersken. Det oppstår intrace mengder i maisolje. |
|
Bruker |
Produksjon av fargestoffer, parfyme, kanel og mandelsyre, som løsemiddel; i smaker. |
|
Bruker |
Benzaldehyd er en smaksstoff som er flytende og fargeløst, og har en mandellignende lukt. den har en varm (brennende) smak. det oksideres til benzosyre når det utsettes for luft og forringes under lys. den er blandbar i flyktige oljer, fast oljer, eter og alkohol; det er lite løselig i vann. det er oppnådd ved kjemisk syntese og ved naturlig forekomst i oljer av bitter mandel, fersken og aprikoskjerne. det kalles også benzoisk aldehyd. |
|
Definisjon |
En gul organisk olje med en tydelig mandellignende lukt. Benzenkarbaldehyd gjennomgår reaksjonene karakteristisk for aldehyder og kan syntetiseres i laboratoriet av vanlige metoder for aldehydsyntese. Den brukes som smakstilsetning for mat og i produksjon av fargestoffer og antibiotika, og kan lett produseres av kloreringen av metylbenzen og den påfølgende hydrolyse av (diklormetyl) benzen: C6H5CH3 + Cl2→C6H5CHCl2 C6H5CHCl2 + 2H2O →C6H5CH(OH)2+ 2HCl C6H5CH(OH)2 →C6H5CHO + H2O. |
|
Aromaterskelverdier |
Deteksjon: 100 ppb til 4,6 ppm; Gjenkjenning: 330 ppb til 4,1 ppm. |
|
Smaksterskelverdier |
Smak egenskaper ved 50 ppm: søt, oljeaktig, mandel, kirsebær, nøtteaktig og treaktig |
|
Generell beskrivelse |
En klar fargeløs til gul væske med bitter mandellukt. Flammepunkt nær 145°F. Mer tettere enn vann og uløselig i vann. Synker derfor i vann. Damp er tyngre enn luft. Den primære faren er for miljøet. Umiddelbare skritt bør være tatt for å begrense spredning til miljøet. Trenger lett ned i jorda til forurense grunnvann og nærliggende vannveier. Brukes i smakstilsetning og parfyme å lage. |
|
Luft- og vannreaksjoner |
Oksiderer i luft til danne benzosyre, som er moderat giftig ved inntak. Uløselig i vann. |
|
Reaktivitetsprofil |
En ikke-giftig, brennbar væske, reagerer med oksiderende reagenser. Bensaldehyd må være dekket med en inert gass til enhver tid siden benzaldehyd er oksidert lett med luft til benzosyre [Kirk-Othmer, 3. utg., vol. 3, 1978, s. 736]. I kontakt med sterke syrer eller baser vil benzaldehyd gjennomgå en eksoterm kondensasjonsreaksjon [Sax, 9. utgave, 1996, s. 327]. En voldsom reaksjon var observert ved kontakt med peroksysyrer (peroksymyrsyre) [DiAns, J. et al., Ber., 1915, 48, s. 1136]. En eksplosjon skjedde da pyrrolidin, Benzaldehyd og propionsyre ble oppvarmet for å danne porfyriner. |
|
Fare |
Svært giftig. |
|
Helsefare |
Bensaldehyd
viste lav til moderat toksisitet hos testdyr, forgiftningen
effekt avhengig av dosering. Svelging av 50–60 ml kan være dødelig for mennesker. Muntlig
inntak av en stor dose kan forårsake skjelving, mage-tarmsmerter og nyre
skader. Dyreforsøk indikerte at inntak av denne forbindelsen av guinea
griser forårsaket skjelving, blødning fra tynntarm og økt urin
volum; hos rotter resulterte inntak i somnolens og koma. |
|
Brannfare |
MEGET BRANNFARLIG: Vil lett antennes av varme, gnister eller flammer. Damp kan danne eksplosiv blandinger med luft. Damp kan bevege seg til antennelseskilden og blinke tilbake. De fleste damper er tyngre enn luft. De vil spre seg langs bakken og samle seg i lave eller trange områder (kloakk, kjellere, tanker). Dampeksplosjonsfare innendørs, utendørs eller i kloakk. Avrenning til kloakk kan skape brann eller eksplosjon fare. Beholdere kan eksplodere ved oppvarming. Mange væsker er lettere enn vann. |
|
Kjemisk reaktivitet |
Reaktivitet med Vann: Ingen reaksjon; Reaktivitet med vanlige materialer: Ingen reaksjoner; Stabilitet Under transport: Stabil; Nøytraliserende midler for syrer og etsende stoffer: Ikke relevant; Polymerisasjon: Ikke relevant; Polymerisasjonshemmer: Ikke relevant. |
|
Sikkerhetsprofil |
Gift ved svelging og intraperitoneale ruter. Moderat giftig ved subkutan vei. An allergen. Fungerer som en svak lokalbedøvelse. Lokal kontakt kan forårsake kontakt dermatitt. Forårsaker depresjon av sentralnervesystemet i små doser og kramper i større doser. Et hudirriterende middel. Tvilsomt kreftfremkallende med eksperimentell tumorigene data. Mutasjonsdata rapportert. Brennbar væske. For å bekjempe brann, bruk vann (kan brukes som teppe), alkohol, skum, tørrkjemikalier. En sterk reduksjonsmiddel. Reagerer voldsomt med peroksymyrsyre og andre oksidasjonsmidler. Se også ALDEHYDER. |
|
Kjemisk syntese |
Naturlig benzaldehyd oppnås ved ekstraksjon og påfølgende fraksjonert destillasjon fra botaniske kilder; syntetisk, fra benzylklorid og kalk eller ved oksidasjon av toluen |
|
Potensiell eksponering |
I produksjon av parfymer, fargestoffer og kanelsyre; som løsemiddel; i smaker. |
|
lagring |
Benzaldehyd bør oppbevares i en tett lukket beholder og beskyttet mot fysisk skader. Lagring av det kjemiske stoffet ute eller i frittliggende område er foretrukket, mens innvendig lagring bør være i en standard brennbar væske bod eller skap. Benzaldehyd bør holdes adskilt fra oksiderende materialer. Oppbevarings- og bruksområder bør også være røykfrie. Containere av dette materialet kan være farlig når det er tomt, siden de holder på produktet rester (damp, væske); følg alle advarsler og forholdsregler som er oppført for produktet |
|
Frakt |
UN1990 Benzaldehyd, Fareklasse: 9; Etiketter: 9—Diverse farlige materialer. |
|
Rensemetoder |
For å redusere hastigheten av oksidasjon, inneholder benzaldehyd vanligvis tilsetningsstoffer som hydrokinon eller katekol. Det kan renses via sin bisulfitt-addisjonsforbindelse, men vanligvis destillasjon (under nitrogen ved redusert trykk) er tilstrekkelig. Før destillasjon vaskes den med NaOH eller 10% Na2CO3 (inntil det ikke er mer CO2 utviklet), deretter med mettet Na2SO3 og H2O, etterfulgt av tørking med CaSO4, MgSO4 eller CaCl2. [Beilstein 7 IV 505.] |
|
Inkompatibiliteter |
Stoffet reagerer med luft, og danner eksplosive peroksider. Reagerer voldsomt med perursyre, oksidanter, aluminium, jern, baser og fenol, som forårsaker brann og eksplosjon fare. Kan selvantenne hvis absorbert i brennbart materiale med stor overflateareal, eller på annen måte spredt over store områder. Reagerer med rust, aminer, alkalier, sterke baser, reduksjonsmidler som hydrider og aktive metaller. |
|
Avfallshåndtering |
Forbrenning; legge til brennbart løsemiddel og spray inn i forbrenningsovn med etterbrenner. |
|
Forholdsregler |
Arbeidere burde være det forsiktig når du bruker benzaldehyd fordi det er risiko for spontan forbrenning. Det kan antennes spontant hvis det absorberes på filler, rengjøring kluter, klær, sagflis, diatoméjord (kieselguhr), aktivert trekull, eller andre materialer med store overflater på arbeidsplasser. Arbeidere bør unngå å håndtere det kjemiske stoffet og bør ikke kutte, punktere eller sveis på eller nær beholderen. Eksponering av benzaldehyd for luft, lys, varme, varme overflater som varme rør, gnister, åpen ild og annen antennelse kilder bør unngås. Arbeidstakere bør bruke riktig personlig verneutstyr klær og utstyr |
|
Forberedelsesprodukter |
2,3,5-trifenyltetrazoliumklorid-->blekemiddel WG for ull-->Benzalaceton-->3,5-DIFENYLPYRAZOL-->Epalrestat-->bis(dibenzylidenaceton)palladium-->2-[2-(4-fluorfenyl)-2-okso-1-fenyletyl]-4-metyl-3-oksopentanamid-N-arenin-> hydroklorid-->2-(acetylamino)-3-fenyl-2-propensyre syre-->Methyl-1H-indol-2-carboxylate-->TRANS-2-FENYL-1-CYCLOPROPANCARBOXYLIC SYRE-->1-AMINO-4-METYLPIPERAZIN DIHYDROKLORIDMONOHYDRAT-->Syreblått 90-->Diaveridin-->Nifedipin-->Reaktivt blått 104-->3,4-diklorbenzylamin-->Tris(dibenzylidenaceton)dipalladium-->Nitrotetrazolium-BenZIN-HY->Nitrotetrazolium-blått klorid DIHYDROKLORID-->(R)-(+)-N-benzyl-1-fenyletylamin-->2-((E)-2-hydroksy-3-fenylakryloyl)benzosyre syre ,97%-->(E)-3-benzyliden-3H-isokromen-1,4-dion ,97%-->Reactive Blue BRF-->FLAVANONE-->L-Fenylglycine-->Benzenmetanol, ar-methyl-, acetat-->ASTRAZON BRILLIANT RED 4G-->2-amino-5-klor-difenylmetanol-->Magentagrønne krystaller-->Acid Blue 9-->alpha-Hexylcinnamaldehyde-->DL-Mandelic syre-->N,N'-BISBENZYLIDENBENZIDIN-->2,4,5-TRIFENYLIMIDAZOL-->4-hydroksybenzylidenaceton-->5,5-difenylhydantoin-->1-[2-[2-hydroksy-3-(propylamino)propoksy3-1-fenyl] hydroklorid-->N,N'-dibenzyletylendiamin diacetat-->2-FENYL-1,3-DIOKSOLAN-4-METANOL |
|
Råvarer |
Toluen-->Natriumkarbonat-->Palladium-->Klor-->Benzylklorid-->Sinkoksid-->KARBONMONOKSID-->Aluminiumklorid-heksahydrat-->Benzylalkohol-->Molybdentrioksid-->Ozon-->trans-fo->innamaldehyd-> olje-->Amygdalin |
