|
Produktnavn: |
maursyre |
|
CAS: |
64-18-6 |
|
MF: |
CH2O2 |
|
MW: |
46.03 |
|
EINECS: |
200-579-1 |
|
|
|
|
Mol fil: |
64-18-6.mol |
|
|
|
|
Smeltepunkt |
8,2–8,4 °C (lit.) |
|
Kokepunkt |
101 °C |
|
tetthet |
1.22 |
|
damptetthet |
1,03 (mot luft) |
|
damptrykk |
52 mm Hg (37 °C) |
|
brytningsindeks |
n20/D 1,377 |
|
FEMA |
2487 | MAURSYRE |
|
Fp |
133 °F |
|
lagringstemp. |
2-8°C |
|
løselighet |
H2O: løselig 1g/10 ml, klar, fargeløs |
|
pka |
3,75 (ved 20 ℃) |
|
form |
Flytende |
|
farge |
APHA: ≤15 |
|
Egenvekt |
1,216 (20 ℃/20 ℃) |
|
PH |
2,2 (10 g/l, H2O, 20 ℃) |
|
eksplosjonsgrense |
12–38 %(V) |
|
Vannløselighet |
BLANDBAR |
|
λmaks |
λ: 260 nm Amax: 0,03 |
|
Følsom |
Hygroskopisk |
|
Merck |
14.4241 |
|
JECFA-nummer |
79 |
|
BRN |
1209246 |
|
Henrys lovkonstant |
Ved 25 °C: 95,2, 75,1, 39,3, 10,7 og 3,17 ved pH-verdier på henholdsvis 1,35, 3,09, 4,05, 4,99 og 6,21 (Hakuta et al., 1977) |
|
Farekoder |
T, C, Xi |
|
Risikoerklæringer |
23/24/25-34-40-43-35-36/38-10 |
|
Sikkerhetserklæringer |
36/37-45-26-23-36/37/39 |
|
RIDADR |
UN 1198 3/PG 3 |
|
WGK Tyskland |
2 |
|
RTECS |
LP8925000 |
|
F |
10 |
|
Selvantennelsestemperatur |
1004 °F |
|
TSCA |
Ja |
|
Fareklasse |
8 |
|
Pakkegruppe |
II |
|
HS-kode |
29151100 |
|
Data om farlige stoffer |
64-18-6(data om farlige stoffer) |
|
Giftighet |
LD50 i mus (mg/kg): 1100 oralt; 145 i.v. (Malorny) |
|
Generell beskrivelse |
Maursyre (HCO2H), også kalt metansyre, er den enkleste karboksylsyren. Maursyre ble først isolert ved destillasjon av maurlegemer og ble oppkalt etter den latinske formica, som betyr "maur". Dets riktige IUPAC-navn er nå metansyre. Industrielt produseres maursyre ved behandling av karbonmonoksid med en alkohol som metanol (metylalkohol) i nærvær av en katalysator. |
|
Kjemiske egenskaper |
Maursyre, eller metansyre, er det første medlemmet av den homologe serien identifisert som fettsyrer med den generelle formelen RCOOH. Maursyre ble først oppnådd fra den røde mauren; det vanlige navnet er avledet fra familienavnet for maur, Formicidae. Dette stoffet forekommer også naturlig i bier og veps, og antas å være ansvarlig for "stikket" av disse insektene. |
|
Kjemiske egenskaper |
Maursyre har en skarp, penetrerende lukt. Maursyre er det første medlemmet av den homologe serien identifisert som fettsyrer med generell formel RCOOH. Denne syren ble først oppnådd fra rødmaurene; dets vanlige navn er avledet fra familienavnet for maur, Formicidae. Dette stoffet forekommer også naturlig i bier og veps og antas å være ansvarlig for stikk av disse insektene. |
|
Fysiske egenskaper |
Klar, fargeløs, rykende væske med en skarp, gjennomtrengende lukt. Luktterskelkonsentrasjonen er 49 ppm (sitert, Amoore og Hautala, 1983). |
|
Bruker |
Maursyre er et smaksstoff som er flytende og fargeløst, og har en skarp lukt. det er blandbart i vann, alkohol, eter og glyserin, og oppnås ved kjemisk syntese eller oksidasjon av metanol eller formaldehyd. |
|
Bruker |
Maursyre forekommer i stikk av maur og bier. Den brukes til fremstilling av estere og salter, farging og etterbehandling av tekstiler og papirer, galvanisering, behandling av lær og koagulerende gummilatex, og også som reduksjonsmiddel. |
|
Produksjonsmetoder |
Maursyre produseres som et biprodukt av væskefaseoksidasjonen av hydrokarboner til eddiksyre. Det produseres også ved å (a) behandle natriumformiat og natriumsyreformiat med svovelsyre ved lave temperaturer etterfulgt av destillasjon eller (b) direkte syntese fra vann og CO2 under trykk og i nærvær av katalysatorer. |
|
Definisjon |
ChEBI: Den enkleste karboksylsyren, som inneholder ett enkelt karbon. Forekommer naturlig i ulike kilder, inkludert gift fra bie- og maurstikk, og er et nyttig organisk syntetisk reagens. Hovedsakelig brukt som konserveringsmiddel og antibakterielt middel i husdyrfôr. Induserer alvorlig metabolsk acidose og okulær skade hos mennesker. |
|
Bioteknologisk produksjon |
Maursyre produseres vanligvis ved kjemisk syntese. Imidlertid er bioteknologiske ruter beskrevet i litteraturen. For det første kunne maursyre produseres fra hydrogen og bikarbonat ved helcellekatalyse ved bruk av et metanogen. Konsentrasjoner opp til 1,02 mol.L-1 (47 g.L-1) er nådd innen 50 timer. Et annet eksempel er dannelsen av maursyre og etanol som biprodukter ved mikrobiell gjæring av glyserol med genmodifiserte organismer. I småskalaforsøk har 10 g.L-1 glyserol blitt omdannet til 4,8 g.L-1-formiat med en volumetrisk produktivitet på 3,18 mmol.L-1.h-1 og et utbytte på 0,92 mol formiat per mol glyserol ved bruk av en konstruert E. coli-stamme. |
|
Smaksterskelverdier |
Smaksegenskaper ved 30 ppm: syrlig, syrlig og snerpende med en fruktig dybde. |
|
Råvarer |
Natriumhydroksid-->Metanol-->Svovelsyre -->Trietylamin-->Ammoniakk-->Natriummetanolat-->Fosforsyre-->KARBONMONOKSID-->PETROLEUMETER-->Natriumformiat-->Metylformiat-->METALLURGISK KOKS |